Der skyskraperen ble født

Hvorfor det høye kontorbygget begynte her

Den store brannen i Chicago i 1871 la store deler av sentrum i aske, og gjenoppbyggingen trakk en generasjon ambisiøse arkitekter til en bykjerne som måtte begynne på nytt. Tomtene i det lille forretningsdistriktet, innestengt av elva og Michigansjøen, ble raskt dyre, så den åpenbare måten å tjene mer på en tomt var å stable flere etasjer på den. To ting gjorde det mulig. Passasjerheiser var blitt trygge nok til å stole på. Jern og deretter stål ble billig nok til å bære en bygning på et skjelett i stedet for på tykke vegger. Legg til forsikringsselskaper og banker som var sultne på prestisje, og Loop ble et prøvefelt.

Arkitektene som tok utfordringen, regnes i dag som Chicagoskolen. Navnene du bør kjenne, er William Le Baron Jenney, partnerne Burnham & Root, firmaet Holabird & Roche og Louis Sullivan, som oppsummerte tilnærmingen med «formen følger funksjonen». Tårnene deres ser nøkterne ut ved siden av art deco-bygningene som kom senere (se art deco i Chicago), men de var mer opptatt av dagslys og åpne etasjer enn av lånte historiske drakter, selv når Sullivan kledde sine i en ornamentikk som var helt hans egen.

Home Insurance Building og skjelettet

Bygningen som oftest kalles den første skyskraperen, var Home Insurance Building, fullført i 1885 på hjørnet av LaSalle og Adams etter tegninger av Jenney. Den var rundt ti etasjer høy, beskjedent etter senere målestokk, men et metallskjelett inni bar mye av vekten som veggene hadde båret før. Historikerne krangler fortsatt om tittelen, siden tidligere bygninger også brukte jern og ytterveggene fortsatt gjorde noe av jobben. Den ble revet i 1931, og Field Building tok plassen, så stedet der historien begynner, rommer nå et mye senere kapittel.

Rookery og Monadnock, to veier opp

Rookery i 209 S. LaSalle Street (1888, Burnham & Root) står midt mellom den gamle metoden og den nye. De tunge ytterveggene er murt, mens det indre hviler på jernsøyler og bjelker rundt en lysgård med glasstak som ga kontorene dagslys. Frank Lloyd Wright bygde om lysgården i 1905, og guiden vår om Wright i Loop og Oak Park forteller den delen. Bygningen skjuler også en spiraltrapp som snor seg opp gjennom et utkraget karnapp, karnapptrappen på bildet nedenfor. Lobbyen er en arbeidsplass og er stengt på søndager.

Monadnock Building i Dearborn Street viser begge metodene i ett langt kvartal. Den nordre halvdelen, fullført i 1891 etter tegninger av Burnham & Root, står på bærende murvegger som er rundt 1,8 m tykke nederst, og derfor sitter vinduene i første etasje så dypt i åpningene. Den reiser seg 16 etasjer nesten uten ornamentikk. Den søndre halvdelen fra 1893, av Holabird & Roche, bruker i stedet et stålskjelett. Går du hele lengden, passerer du øyeblikket da den gamle byggemåten gikk tom for plass.

Glass og terrakotta i State Street

Når et skjelett først bar lasten, kunne veggene bli nesten bare glass. Reliance Building (1895) på hjørnet av State og Washington ser oppsiktsvekkende moderne ut for alderen, et slankt tårn med store vinduer satt inn i hvit terrakotta. Det er nå et hotell. Like ved, i Dearborn, viser Marquette Building (1895, Holabird & Roche) fram Chicago-vinduet, en bred, fast rute flankert av to smale som kan åpnes, og har en mosaikklobby som, i likhet med alle lobbyene her, bare er åpen når bygningen tillater det. Louis Sullivans varehus, nå Sullivan Center, kler det avrundede hjørnet sitt mot State Street i støpejernsornamentikk, en påminnelse om at formen som følger funksjonen, aldri betydde nakent.

Mies og glassboksen

Etter andre verdenskrig tok historien seg opp igjen med Ludwig Mies van der Rohe, som hadde flyttet til Chicago før krigen. Tvillingtårnene hans med leiligheter i 860–880 Lake Shore Drive (1951) er stål og glass uten noe tillegg, og Federal Center i Loop bruker den samme disiplinen på statlige kontorer rundt en plass der Alexander Calders røde Flamingo (1974) gir det svarte stålet noe å krangle med.

CACs vandring om moderne arkitektur, fra ~31 €, tar opp tråden akkurat her med Mies-årene og Bertrand Goldbergs tårn før den går videre til postmodernismen. Haken er lengden og rekkevidden, for den varer bare 90 minutter og selges bare på Viator, så du kan ikke sammenligne den på GetYourGuide. Den starter ved CAC, der den store skalamodellen av byen gir en god oversikt.

Fra rørbunter til bølgende balkonger

Ingeniørene i SOM drev skjelettet enda lenger. John Hancock Center (1969) på North Michigan Avenue avstiver seg med gigantiske X-former du kan se flere kvartaler unna, og Willis Tower (1973, fortsatt Sears Tower for mange lokale) bunter ni kvadratiske rør i ulike høyder sammen til ett. Med sine 442 m var det verdens høyeste bygning i omtrent et kvart århundre. Ved elva stabler Bertrand Goldbergs tvillingtårn Marina City fra 1960-årene, med kallenavnet maiskolbene, runde leiligheter oppå parkeringsetasjer i spiral, og Jeanne Gangs Aqua (2009) krusner seg med buktende betongbalkonger.

CACs Must-See Chicago-vandring, fra ~31 €, dekker den nyere enden på 90 minutter. Den passerer vanligvis Aqua og Tribune Tower (1925), med den gotiske kronen som kom ut av en arkitektkonkurranse i 1922. Vil du se flere tårn på kortere tid, viser Wendellas arkitekturcruise på elva, fra ~40 €, dusinvis på halvannen time mens du sitter. Haken er vinkelen. Du ser skyskraperne nedenfra, fra vannet under broene, og setter aldri foten i en lobby, og om sommeren blir de store båtene fulle.

Hvilken vandring forteller hvilket kapittel

For 1880-årene er Rookery stoppet som teller, og to vandringer går vanligvis inn. Inside Chicagos Dazzling Interiors-vandring, fra ~31 €, har den blant overraskelsesstoppene sine (annonsen beskriver en bygning fra 1880-årene renovert av Wright), mens Empire Tours' Secret Interiors-vandring, fra ~27 €, starter i Union Station og arbeider seg opp gjennom LaSalle Street-kløften før den går inn i lysgården. På søndager bytter Empire ut Rookery med et annet stopp, og hvilken som helst dag kan en lobby stenge for et arrangement eller av sikkerhetshensyn, så ingen av vandringene kan love hver eneste dør.

For 1890-årene er CACs Historic Treasures-vandring den som når Reliance. Er du ute etter de moderne tårnene, bør du velge Must-See-vandringen eller vandringen om moderne arkitektur. Vil du heller gå på egen hånd, setter Loop-vandringen vår uten guide de fleste av disse bygningene sammen til en gratis rute på rundt 3 km. Interiørene i Loop du kan gå inn i lister opp lobbyene du kan prøve selv. Sammenligningen vår av elvecruise eller byvandring setter båten opp mot fortauet.